Er kvalt i ekteskapet mitt

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg føler meg helt ødelagt. Fra en felles Gujarati -familie i Delhi giftet jeg meg med en Kutchi Jain -familie (atom) i Mumbai. Bare har lyst til å løpe bort og aldri se tilbake. Her er hva som skjedde.

Jeg har aldri gjort noen husarbeid i mitt eneste liv da jeg ble født og oppvokst i en felles familie i Delhi hvor vi hadde en full stab. 

Etter å ha giftet meg i 2015 flyttet mannen min og jeg til U.S.A for et år. Jeg hadde ingen hjelp der, men klarte å drive en leid leilighet alene. Da jeg var på det avhengige visumet, kunne jeg ikke gå ut på jobb, så jeg kom fra u.S.EN. å tilbringe 1 måned med svigerforeldrene mine først i Mumbai og deretter 1 måned i Delhi med familien min.

På landing i Mumbai ble jeg umiddelbart bedt om å ta opp husarbeid. Så jeg prøvde mitt beste for å gjøre det jeg kunne ignorere jetlaget mitt. Men jeg visste ikke noe- ikke engang grunnleggende som hvordan jeg skulle slå på gassbrenneren her eller hva er Kapur (tingen som brukes til bønn) og blandet bomull til Kapur). Min svigermor var ute av huset og min svigerfar ga meg et stort roping for ikke å vite noe. Jeg svarte at jeg blandet sammen bomull og Kapur fordi vi aldri har brukt det i familien min (som bestefaren min er allergisk mot det). Dette vred min svigerfar. Han ba meg om ikke å svare på svaret, og så slo han meg.
Mannen min er selv redd for faren sin, så han kan ikke stå opp for meg. Han fortalte at han har nok spenninger. Svigerforeldrene mine holder ikke innenlandsk hjelp, det er i strid med familiens regler. Alt må gjøres av min svigermor og meg. Jeg la inn to timer hver om morgenen og kvelden for å hjelpe min svigermor, men min svigerfar skriker alltid om noe eller det andre. Det er veldig urovekkende. Han var tre ganger ferske måltider, og det kan aldri bli oppvarmet og gis. Arbeidet hans er slik at han noen ganger jobber hjemmefra og så skriker han til arbeiderne hele tiden. Min svigerfar og ektemann vet bare hvordan jeg skal kjefte, dømme, kritisere, analysere og sammenligne hver og en og alle små ting. De hopper til konklusjoner uten å tenke er brutalt ærlige i alles ansikt uten å tenke hvordan den andre personen kan føle/tenke. Det er derfor til dags dato, mannen min er ikke engang min beste venn. Jeg savner å bo sammen med min omgjengelig familie.

Mannen min er tilbake i Mumbai. Jeg vil jobbe nå. Jeg er en kunst, kunstner (maler), musiker og en hestrytter av yrke. Jeg pleide å reise med forskjellige kunstutstillinger over hele India etter eksamen fra Singapore i 2011. 

Spørsmålet mitt nå er, hva skal jeg gjøre? Jeg gjør dem, men jeg liker ikke å gjøre husarbeid og heller ikke takle husarbeid og jobbe sammen -jeg er ikke den typen i det hele tatt. Jeg har fremdeles ingen støtte fra mannen min. Svigerforeldre og mannen min vil at jeg skal jobbe også, men med rare forhold. De vil at jeg skal jobbe fra bare klokka 10 eller 11 til 15. Som tilbyr jobber med slike timinger?

Det er vanskelig å finne leie et kunststudioplass for meg i denne byen. Jeg har søkt jobb, men har ikke fått noen svar fra noen bortsett fra praksisplass. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå foran. Vennligst hjelp.
Ting vil alltid være annerledes etter ekteskapet og i indiske tradisjonelle familier, forventes svigerdøtre å passe inn i systemet. Alle må bidra til familien. Matlaging og drift av et hjem er et avgjørende bidrag.

Siden mannen din ikke støtter deg og du ikke får jobb nå, vil oppholdet ditt med svigerforeldrene dine bli utvidet. Så du bør ha et klart bilde av hva du vil gjøre for familien og deretter gjøre det helhjertet.

Å treffe en svigerdatter er ikke tillatt. Der må du ta en streng stand som du ikke tåler fysisk og emosjonell tortur. Dette vil avhenge av hvor sterk du er følelsesmessig og hvor mye du tåler på egen hånd.

Når det gjelder din profesjonelle front, fortsett å se. Du er utdannet, kvalifisert og ung; Etter hvert vil du finne en jobb og få ditt eget liv. Ting vil være bedre da.

Mitt råd til deg ville være å stå bakken din der det er avgjørende og gi slipp på de trivielle spørsmålene.

Lykke til,

Jaseena Backer
Psykolog