Blueprint for å avslutte argumentsyklusen med ektefellen din

Mange par kommer i terapi klare til å krangle foran terapeuten. De er vondt og håper at noen vil validere synspunktene og deres usynlige finger, som i hver persons sinn er pekt på den andre personen. Terapeuten kan paradoksalt nok ikke bevege terapien fremover ved å ta sider.

For å dra nytte av noen form for terapi, må klienter føle seg hørt og forstått. I forholdsterapi må terapeuten gjøre en allianse med begge klienter, og hjelper både til å føle seg validert, forstått og akseptert. Dette kan være en nesten umulig oppgave når folk er i stand til å skylde på hverandre og føle seg defensiv. Når terapeuten reagerer med empati til den ene partneren, føles den andre svak. Argumenter fortsetter. Noen terapeuter vil be klienter om ikke å snakke med hverandre med det første, men å adressere seg bare til terapeuten eller for at individene skal komme i en om gangen å snakke fritt. Selv under disse kontrollerte omstendighetene kan folk bli skadet og føle seg ugyldig. Det er en høy frafall i parterapi. Noen ganger kommer folk inn med en siste hope slags gest, men har allerede en fot ut døra. Eller de kan fortsette for flere økter som beskylder hverandre og føler seg validert litt, men generelt håpløs.

Så hvordan kan vi bryte argumentsyklusen og utnytte tid og penger bedre forhold?

Hva ønsker paret å oppnå i terapien? Er det noen vanlige ønsker og behov? Det er en god start, men noen ganger er ting så opphetet at ingen kommunikasjon vil være effektive fordi en etablert argumentsyklus som har tatt tak. Greenberg og Johnson, (1988) identifiserte noe de kalte en “Negativ samhandlingssyklus”

1. Bryt den ondskapsfulle negative interaksjonssyklusen

Det er en slags repeterende sekvens av å reagere på hverandres defensive, overflatefølelser. De snakket om vanskeligheten med å komme til dypere kjernefølelser, for å være mer sårbare, for å reparere båndet ved å svare på hverandre med empati igjen. Dette er den ultimate utfordringen i parterapi, å få individene til å føle seg trygge nok til å slippe forsvaret, til å stoppe argumentene og å lytte med en åpenhet når de er skadet eller gale.

I “Hold Me Stamed” (2008) utdypet Sue Johnson disse defensive, repeterende syklusene ved å snakke om hvordan folk begynner å forvente det og reagere raskere og raskere på ledetråder som argumentsyklusen begynner uten engang å innse det. Hun brukte metaforen til en dans og påpekte at folk leste kroppssignaler som den startes og blir defensiv før de vet ordet av det, så trer den andre partneren inn med sin egen forsvarsevne og de fortsetter å sette hverandre av. Hun understreket viktigheten av å gjenvinne evnen til å være åpen og avstemt ved.

2. Kom deg ut av innhold kontra prosess

Dette er noe terapeuter gjør uten å innse det, men klienter sliter ofte med. Det betyr å se på handlingen og konsekvensen av hva som skjer i her og nå, i stedet for å diskutere om fakta, følelser og perspektiver i historien som blir fortalt. Det holder et fugleøyutsikt. For å bruke en metafor fra teateret, kan du tenke deg om man bare ga oppmerksomhet til hva som foregikk i dialogen i manuset og ignorerte virkningen av handlingene i scenen? Det ville være en veldig begrenset forståelse av stykket.

3. Ivareta hva som skjer og hvordan det føles i her og nå

I stedet for å reagere, bearbeide og gjenoppleve gamle mønstre, må vi kunne lytte til nybegynnere.

Dette er den eneste måten å gi rom for å svare på nye måter, på helbredende måter. Hvis vi kan være oppmerksom på hva som skjer og reagere annerledes enn noen gang før, med mindre personlig følelser, er det rom for å uttrykke empati for den andre personen og gjenoppbygge forbindelsen. Dette er mye enklere hvis begge mennesker forstår hva som skjer, og hvis en mild, men direkte guide som en følelsesfokusert eller mindfulness-basert terapeut kan utdanne klienter om denne prosessen.

Terapeuten trenger å bidra til å skape og holde et trygt rom for begge å lære nye måter å relatert på, mens du fortsatt føler seg validert i å ha følt seg såret. Hvis et par kan lære å gi slipp på argumenter og svare på nye, empatiske måter til hverandre enn terapi, kan det være vellykket. Ikke alt innholdet vil bli behandlet, ikke alle fortiden vil bli gjennomgått, men de nye empatiske måtene å kommunisere gjør paret verktøyene de trenger for å løse problemer på måter som føler seg respektfulle, trygge og pleie fremover og utover terapi.