Hvordan balansere avhengighet og uavhengighet i et forhold

Du har sikkert sett det idealiserte Instagram-bildet av et nytt forhold-både partnere er limt sammen, uvitende om omgivelsene sine, forsømmelig av vennene sine, og snakker bare om hverandres fantastiske egenskaper. Det er stereotypen for for mye tilknytning til hverandre, og for lite uavhengighet.

På den annen side er klisjéen i et langsiktig forhold en som er helt løsrevet, sitter sammen på en restaurant uten å snakke, sniker seg ut om natten for å le med venner og deretter komme hjem for. Det er stereotypen for for mye uavhengighet, for mye avstand.

De høres begge forferdelig ut på sin egen måte, ikke sant?

Hva gjør et forhold 'sunt'?

Så du kan bli overrasket over å vite at sunne forhold inneholder litt av begge deler. Noen ganger må vi henvende oss til hverandre og bli litt sappy, litt trengende. Så andre ganger må vi kunne slå av, få våre behov ivaretatt et annet sted. Den magiske balansen i disse to statene skaper et partnerskap som føles tilkoblet og intimt, men også godt justert og praktisk.

Vi vet alle at det ikke er en person som kan være alt for å være til tross for hvordan vi følte oss i de første dagene av romantikk. På grunn av dette må vi være i stand til å få oss til å føle oss sikre og glade, uten å forvente at en partner skal gi oss de indre styrkene. Da jeg begynte å jobbe med par, presset jeg dem mer mot uavhengighet.

Da de sa: "Jeg vendte meg mot deg og du var ikke der," motarbeidet jeg med å lure på hvordan de kunne vende seg mer til seg selv.

Med mer erfaring innså jeg imidlertid at det ikke var nok. De fleste par fortsetter å komme i terapi og spør “Hvorfor føler jeg at partneren min ikke har ryggen?”Primære forhold er ment å være vår trygge havn, stedet vi henvender oss til for fred og støtte og et grunnlag for livets press. Og vi har rett til å be om at hjemmet vårt skal være vårt emosjonelle tilfluktssted. Det er perfekt fornuftig å være trengende. Så nå jobber jeg mer med par på å bevege meg frem og tilbake mellom å vri mot hverandre og snu bort. Og vi jobber også med å være i orden med tider når vi er redd, og ikke klarer å få likevekten riktig.

Mange ting kan kaste balansen i et forhold

Kanskje partneren vår jukset, løy, ikke lytter, eller ser ut til å prioritere andre aktiviteter over vår tid sammen. Når et brudd skjer og vi ikke føler oss trygge og trygge, har vi en tendens til å bli enten klamete eller fjerne. Klamring ser ut som irriterende, gjentatte ganger ber om mer tid sammen, føler seg vondt og lett, blir sjalu. Avstand er preget av å slå seg av, noen ganger nekter å snakke, gå ut mer og oftere, ha en affære, føle seg håpløs og hjelpeløs. Men under noen av disse handlingene er en følelse av isolasjon og fortvilelse. Til slutt, når det ene stedet vi henvender oss til for fred og kjærlighet føles prekær, er det traumatisk.

Ekteskapsrådgivning i disse dager har en tendens til å tro at motgiften til å føle deg såret av partneren din er å få kontakt med dem-harde. Par oppfordres til å berolige hverandres sinne, stirre inn i hverandres øyne, bygge flere aktiviteter for å føle seg intime. Og alle disse tingene er viktige-så lenge de blir motarbeidet med et robust, fullt liv utenfor ekteskapet. Dette gjør at hver partner kan kjenne deres verdi. Å vite hva de vil ha fra den andre. Å vite at de ikke holder seg av frykt eller fordi de ikke tror de kan overleve utenfor ekteskapet.

Uavhengighet og avhengighet er to sider av den samme mynten

Noen klienter er redde for at hvis de øver på den ene siden av skalaen, vil de miste grepet om den andre. “Hvis jeg begynner å lage min egen frokost og ikke ser på henne for å ta vare på meg, vil jeg slutte å trenge noe fra henne.”Eller“ Hvis jeg ber ham om å komplimentere meg, vil jeg bli for avhengig av hans bilde av meg.”

Men sannheten er at det er mulig, kanskje til og med enkelt, å finne ut balansen. Vi trenger litt av dette, litt av det, og rikelig med bevegelse frem og tilbake mellom de to. Det er en konstant dans. Det er alltid rom for oss å legge ned, eller å flytte bort fra kameratene for å ta bedre vare på oss selv. Så lenge vi husker at det er riktig å komme tilbake, og det er greit å trenge dem.